MLS - N/N
IGS - N/N
NCCD - N/N
LAFORA - N/N (GENETISK FRI)

Åtte uker går altfor fort- man går å venter i 8 uker før de melder sin ankomst og gleder seg til å treffe dem. Man vet at den første tiden er slitsom med mangel på søvn og kropp som merker at man sover på en madrass på gulvet. Så ser man frem til at øyer og ører åpnes, gleder seg til det første måltidet, første turen ut av valpekassen, første turen ut etc Og det er ikke før de er rundt 6-7 uker at man føler at man lærer dem skikkelig å kjenne- at man vet hva som er styrken og svakheten hos hver enkelt. Og så skal man sende dem ut i verden.

Jeg har vært fraværende på hjemmesiden de siste ukene- men har hatt verdens beste tid sammen med denne fine gjengen. Vi har startet hver morgen sammen sittende i solen der uante mengder "beagle kisses" har blitt utdelt. De har hjulpet meg å trimme planter og busker i hagen til det nesten ugjenkjennelige og hagen har ettehvert blitt grundig undersøkt. Og de har fått meg til å le sånn at det har gjort vondt i magemuskler. De er beagler på sitt beste og sitt verste- en enorm appetitt på livet og på mat som bare beagler kan ha det. For å si det sånn så er de uten tvil de "feiteste" beaglevalpene jeg noen gang har hatt. Mamma Lady har hatt en utrolig sterk melk. Men de har et utrolig flott gemytt og tar livet på strak arm- og jeg er så takknemlig for alle øyeblikkene vi har hatt sammen. Og jeg gleder meg til å følge dem videre i livet- de har alle flotte hjem som venter på dem! 

Men resten av uken skal jeg nyte den siste tiden vi har sammen før de reiser ut på nye eventyr! Og så ønsker jeg dem alt godt og så vet de at de alltid kan komme hjem igjen om det skulle bli behov for det!

 

Denne fine gjengen har de siste dagene blitt noen små krokodiller med skarpe tenner:) Det er full rulle med aktivitet og området i hagen som undersøkes blir stadig større! 

Det er også en gjeng som setter stor pris på mat og som ikke er særlig bekymret over sommerkroppen og badesesongen kan man nok si. Mamma Lady har kraftig melk og de hadde et solid utgangspunkt før de begynte å spise fast føde. Vi trekker på smilebåndet hvergang vi løfter dem opp for her er det mye å ta i og mye å være glad i. 

Sommeren har kommet til sørlandet og vi har nytt fine og varme dager og netter- og vi har kost oss sammen ute i finværet. Oppdateringer av hjemmeside og besvarelse av mai har kommet laaang ned på prioriteringslisten- men tiden sammen med valper går så fort så da føles det greit å gjøre sånne valg også innimellom! 

Under ses litt bilder av valpene- de ble tatt i går og rammen rundt indikerer om det er tispe eller hannhund. Vi er veldig fornøyd med dem og gleder oss til å se hvordan de utvikler seg videre.

Som man ser på det nederste bilde så har den ene hannvalpen fått et øye med litt gjennomslag av blått i nedrefelt. Jeg har skrevet om blå øyer tidligere på hjemmesiden- det kan leses HER

Frem til valpene var rundt 2 uker gamle var det ingenting som skilte dem. De spiste godt og var- som nevnt- en gjeng med sumobrytere. Men da øynene åpnet så oppdaget vi at den ene valpen ikke åpnet sine øyne. Så det ble til at vi fulgte ekstra med på den. Han var kortere i nakke regionen, hadde et bredere hode og en kortere hale enn sine søsken. Jeg har rådført meg med andre oppdrettere og veterinær om hva dette kunne være- og vi mistenkte dvergvekst eller en form for hjerneskade. Jeg var bekymret for øynene som ikke åpnet seg- men fikk råd av veterinær om å gi tilskudd av vitaminer, samt ikke stresse over det. Noe valper var senere enn andre. 
Han spiste godt og var en fornøyd liten valp. 

I dag tidlig la jeg merke til at han lå mer stille enn vanlig og da jeg løftet han opp var han helt slapp i kroppen. En time senere sovnet han stille inn i armkroken min mens jeg forsiktig strøk han langs ryggen.

På sånne dager er det helt forferdelig å være oppdretter. Tårene renner og man kjenner på sånn en sorg! Fra de tar sitt første åndedrag så får de en helt spesiell plass i hjertet! Gjennom de årene jeg har holdt på med oppdrett så har jeg bare mistet et fåtalls valper og jeg husker hver og en av dem og omstendighetene rundt dem. Jeg har aldri opplevd å miste en valp som ble 3 uker gammel- det var bare ikke hans tid denne gangen. Sov godt lille venn og takk for alle de smilene og gledene du har gitt meg!

RIP Lillegutt <3

Livet går sin vante gang her på Aviatrix- det skjer ikke så mye utover søvn og mat. Lady gjør en kjempefin jobb med dem og det er et helt lag av små sumo brytere som ligger i valpekassen. Jeg er litt bekymret for om alle kommer på beina eller om noen vil trenge litt hjelp for å unngå å bli svømmere. De er- for å si det mildt- i veldig godt hold. Tydelig at melken er som fløte. 

De har fått en runde med negleklipp og fått sin første kur mot innvollsparasitter. Negleklippen gikk fint, men de var ikke helt fornøyd med kuren.

Den første kritiske uken er overstått og alt står bra til med både valper og mamma. Lady har tatt morsrollen på strak arm- hun er den meste glade beaglen jeg vet om og har ikke så mye bekymringer for verden rundt seg. 

Hun har veldig godt med melk og valpene har lagt godt på seg. I løpet av de første dagene endret de form fra små valper til å ligne på miniatyr hvalrosser (sa oppdretter med et glimt i øyet). Dagene går med til å spise og sove- kun avbrutt av jevnlig vask fra mor. De har fått sin første negleklipp og til uken venter første runde med kur mot innvollsparasitter. 

Jeg vet at mange av dere venter tålmodig på tilbakemelding om det blir valp eller ikke- dere vil høre i fra meg i løpet av uken. 

For spørsmål/informasjon eller ønske om å stå på venteliste er det bare å ta kontakt

Janne Sandbakken
Audnedalsveien 2989
4525 KONSMO
Norge
Tlf: +47 99451135
JanneSandbakken@hotmail.com